Ingen idè øver i speilsalen på Rådstua Teaterhus, og er veteranene på barne- og ungdomsteatret. Gruppa har elever fra 7. til 10. klasse.
Instruktør for Ingen idè er Lina Killingdalen
Ingen ide presenterer:
"Mine barnslige venner" av Lars Vik
Her.
Akkurat her.
I dette rommet – sitter jeg og dikter.
Hit inn går jeg hver morgen.
Før solen står opp begynner jeg å skrive.
Ut går jeg ikke før mørket har falt på.
Det er vel et underlig yrke?
Å få folk til å le eller gråte – ja , eller sovne- av bokstaver?
Men det er det eneste jeg kan.
Aller best liker jeg å dikte mennesker.
For meg er mennesker det forunderligste,
Det mest uberegnelig,
Det minst kjedelig som finnes.
Hver dag skriver dikteren fine, rare, triste, morsomme, ensomme, glade karakterer som fyller arbeidsværelset hennes. Så en dag dukker det opp en lys levende musiker som dikteren aldri har skrevet.. "Mine barnslige venner" av Lars Vik var Ingen Ides bidrag til "Åpen Dør" festivalen. Etter å ha brukt et år på å jobbe frem dikterens snodige forfatterunivers, tar de velfortjent sommerferie, og er klare for nye utfordringer i begynnelsen av september.
Bildene under er tatt av Hjalmar Westgård.
Stykket er valgt!
"Ingen Ide" har ved tidligere produksjoner arbeidet frem sine egne tekster utfra tema. I år ønsket ungdommene å forsøke seg på en ferdig skrevet tekst.
Øvelsene i høst har blant annet blitt brukt til å finne materialet vi ønsket å jobbe med. Vi har lest oss gjennom noen bunker manus, snakket om temaer vi ønsker å jobbe med og hva vi vil og ikke vil.
Til slutt falt vi på stykket "Mine barnslige venner" av Lars Viik, som blant annet er fylt til randen av snodige, fine, triste, alvorlige, latterlige, patetiske, sinte, glade, misforståtte og ensomme karakterer som vi holder på med å bli kjent med.
Mens dere venter på mer informasjon, kan dere ta en titt på de fine bildene som Hjalmar Westgård tok på forstillingen Inni mæ e det liksom sommerfugla som vi spilte på Åpen dør-festivalen 2013
"Inni mæ blir det liksom sommerfugla! Også blir det sånne bobla i magen som nesten ikke får sprette ut fordi æ blir så flau! Du kan vel på en måte si det hakke inni mæ.. æ begynne å rødme også ser æ ned og sånne ting og æ ønske iallfall at æ ikke hadde gjort det eller at DÆM ikke hadde gjort det eller nåkka sånt. Så vil æ egentlig bare bort derfra.."
Vi har forsket på flauser. Vi har snakket om hvorfor vi blir flaue, intervjuet folk på gata, intervjuet hverandre, snakket mer, laget sketsjer, snakket mer, jobbet litt på gulvet og snakket litt til. Forsking tar tid, men nå er bitene i forestillingen i ferd med å ta form.
Forestillingen blir en flausecollage, og dette er plottet vårt:
I forskningslaboratoriet jobber fem eksentriske forskere dag og natt for å finne ut av mysteriet "Hvorfor blir vi flaue?". Som forsøkskaniner har de med seg en gruppe ungdommer som vet MYE om rødming, kaldsvette og flau kvalme.
